1.
Innledning
1.1 Bakgrunn for
arbeidet
Da jeg bestemte meg
for å lage en diskografi over norsk lovsang var det flere faktorer
som lå til grunn for valget. For det første ville jeg gjerne
kombinere mine interesser for kunnskapsorganisasjon og musikk.
Lovsang er en sjanger jeg har interesse for, og jeg har kjennskap til
sjangeren både som utøver, lytter og deltaker/publikum i
sammenhenger hvor musikken brukes. Dette syntes jeg var et
inspirerende utgangspunkt for arbeidet og også en fordel i møte med
musikk- og sjangerrelaterte vurderinger.
Lovsang - som
begrepet blir brukt i denne oppgaven - er i musikkhistorisk
sammenheng en relativt ny sjanger, og det finnes ingen diskografi
over emnet. Diskografier/oversikter over for eksempel norsk kristen
musikk - hvor lovsangsutgivelser da ville vært inkludert - har jeg
heller ikke funnet. Sjangermessig kan lovsang plasseres i pop- og
rock- landskapet. Her finnes det noen diskografier, som Norsk
rock 1980-1989: en diskografi
(Pharo, Sjølie & Troldmyr 1991), Diskografi
over norsk rock, pop og heavy metal 1990-1999
(Joly, Ringereide, Rype, Solberg, & Steinnes 2002) og Norsk
indiepopdiskografi: www.norskindiepop.com
(Liljan & Syrstad 2011). De to første ble avsluttet før
den tidsperioden jeg ønsker å dekke, mens Norsk
indiepopdiskografi har et
sjangeromfang som muligens rommer noen av lovsangsutgivelsene
(databasen er ikke tilgjengelig lenger, så det har jeg ikke fått
sjekket), men ikke en stor del. Dessuten blir musikk med
kristent innhold ofte kategorisert som nettopp det, og ikke etter hva
slags musikalsk sjangeruttrykk den har.
Både i takt med
sjangerens vekst og den teknologiske og digitale utviklingen som gjør
det lettere å spille inn og publisere musikk - har det på
2000-tallet kommet flere og flere lovsangsutgivelser. Det er en smal
sjanger som er knyttet til kristen tro og miljøer rundt denne troen.
At det er en smal sjanger gjør det ikke nødvendigvis lettere å få
oversikt over den. Utgivelser innen sjangeren får sjelden
medieoppmerksomhet, og mange av dem er uavhengige utgivelser uten
markedsføringsapparat. Lovsang selges ofte ikke i samme butikker
eller nettbutikker som "ikke-religiøs" musikk. Kristne
fysiske mediabutikker er det få av i landet, og de kristne
nettbutikkene har ofte bare et utvalg - alle selger ikke alt og man
finner altså ikke alle lovsangsutgivelser i en og samme nettbutikk.
Sjangeren er heller ikke sterkt representert i norske biblioteker, av
de som fins på bibliotek fins de fleste kun på Nasjonalbiblioteket
(ofte ikke til utlån) og/eller på et eller noen få biblioteker som
har kjøpt dem inn på grunn av lokal tilknytning. Mange av
utgivelsene er heller ikke registrert i
nasjonaldiskografien/bevaringssamlingen. Mange selges kun digitalt,
og i de digitale butikkene og streamingtjenestene fins det meget
begrenset informasjon om utgivelsene. Noen utgivelser kommer med
digitalt "booklet" (heftet som følger med cd-er), men
disse får man kun tilgang til ved kjøp.
Jeg mener at
musikken og informasjon om den er litt "spredt for alle vinder",
og dermed ser jeg behov for å lage en diskografi som kan bidra til
både oversikt over sjangeren og nyttig informasjon om de enkelte
utgivelsene. For å gjøre diskografien lettere tilgjengelig har jeg
lagt den ut på en enkel nettside med adressen
www.lovsang20002014.blogspot.com.
1.2 Målgruppe
Min målgruppe for
diskografien er alle som har en interesse for lovsang og kristen
musikk, og som ønsker å få en oversikt over eller orientere seg
innen sjangeren, og til å oppdage artister og utgivelser. Jeg vil
også at diskografien kan være til hjelp om man leter etter
spesifikk informasjon eller en utgivelse, og at den kan være et
hjelpemiddel og til inspirasjon for folk som driver med musikkarbeid
innen sjangeren.
2.
Metode og teori
2.1 Metode
Det første jeg gjorde da jeg satte i gang arbeidet med oppgaven, var
å ta utgangspunkt i egen kunnskap og notere ned de artistene jeg kom
på. Dermed søkte jeg dem opp i Spotify, iTunes og kristne
nettbutikker og noterte ned alle utgivelser jeg kom over. For å
komme videre i arbeidet benyttet jeg meg av funksjoner i iTunes og
Spotify som viser relaterte artister og utgivelser. Ved å gå
gjennom dette på alle artister og band som etterhvert ble notert ned
fant jeg veldig mange lovsangsutgivelser som jeg ikke satt med noen
kunnskap om fra før. Gjennom denne prosessen fant jeg fram til cirka
90 utgivelser. Dermed fortsatte jeg med å gå gjennom andre kilder
for å få en større oversikt over emnet. Blant annet søkte jeg i
Retrievers arkiv over norske avisartikler, kristne nettbutikker og
noen kristne magasiner og nettsteder. Jeg noterte ned titler og navn
som kunne være aktuelle, og etterpå gikk jeg gjennom dem iTunes og
Spotify og vurderte om de skulle inkluderes i diskografien. Jeg gikk
også gjennom "relaterte artister"-prosessen på de nye
funnene. Etter at jeg hadde gått gjennom alle kildene mine satt jeg
til slutt med 125 utgivelser.
Underveis i prosessen med å finne utgivelser bestod også mye av
arbeidet i å vurdere om de aktuelle utgivelsene kunne plasseres i
lovsangssjangeren, og jeg måtte så godt jeg kunne ta disse
avgjørelsene basert på den emneavgrensningen jeg hadde tenkt ut på
forhånd og som utviklet videre underveis. Etterhvert bestemte jeg
meg for at jeg ville dele diskografien inn i undersjangre, så da
prøvde jeg å finne fram til en fornuftig inndeling - og deretter
måtte alle utgivelsene analyseres i forhold til dette og plasseres i
"riktig" underinndeling.
Noe jeg jobbet mye med både i forkant av og under selve
registreringen var å finne fram til en katalogiseringsmal jeg var
fornøyd med, i og med at jeg ville frigjøre meg noe fra
Katalogiseringsregler. Beskrivelsen ble gjort ut fra en blanding av
primær- og sekundærkilder, og opplysninger har blitt hentet fra
blant annet nasjonaldiskografien (Nordisko), bibliotekskataloger,
iTunes, Spotify, nettbutikker, nettsteder og avisartikler.
Opplysninger jeg har vært på jakt etter er blant annet
bandmedlemmer, utøvere og solister, produsenter, opplysninger
knyttet til innspillingen, plateselskap og edisjonsnumre. Både
registrering av poster og laging av registre har foregått manuelt i
tekstbehandlingsprogram.
2.2 Teori
Dagens
moderne lovsang stammer fra 70-årenes Jesusbevegelse og den
karismatiske vekkelsen i tiårene etter det, og spesielt de siste 15
årene har den såkalte karismatiske lovsangen vært dominerende i
Norges kristne ungdomskultur (Kaufman 2008 s. 15). I denne
oppgaven kommer jeg til å bruke begrepene moderne lovsang eller
lovsang.
"Egentlig
kan du definere lovsang så vidt du bare vil. Lovsang kan være å
synge til Guds ære. Eller enda videre, leve et liv til Guds ære.
Men i dag forbinder vi det ofte med en viss type musikk i
menighetene." (Tove Rustan Skaar i Bjørke 2009)
I
likhet med sitatet ovenfor, vil begrepet lovsang
i denne oppgaven innebære en viss musikksjanger som blir brukt i
kristne menigheter. Som i andre deler av det musikalske landskapet er
det også her glidende overganger mellom nærliggende sjangre, men
jeg vil prøve å gi en kort definisjon av eller forklaring på
moderne lovsang.
Lovsang
kan sies å være en sjanger som defineres av musikkstilen og
tekstenes innhold og preg, men også av den funksjon. Tove Rustan
Skaar, førstelektor ved Høgskolen i Staffeldtsgate sier det slik i
boken Inn i
tilbedelsen: den nye lovsangstradisjonen (2007):
Det
er vanskelig å gi en eksakt beskrivelse av lovsang som en enhetlig
sjanger. Det mest typiske er at lovsang består av nyskrevne tekster
som er forholdsvis enkle og som ærer og lovpriser Gud. Lovsang har
et populærmusikalsk uttrykk, og de fleste lovsanger kan
karakteriseres som pop, pop - ballader eller rock. Noen kaller
sjangeren for ”pop-lovsang”. (s. 11)
Musikkstilistisk
sett kjennetegnes altså sjangeren av et populærmusikalsk uttrykk,
både innen instrumentering, sang- og spilleteknikker og arrangering
og oppbygging av sangene. Musikken ligner på kontemperær
populærmusikk - for eksempel Coldplay og Snow Patrol, og er lett for
folk å kjenne seg igjen i (Olsen 2009 s. 25). Det musikalske i
lovsangen samsvarer med "resten av" samfunnets samtidige
pop og pop-rock, og i likhet med den har lovsangen også de siste
årene plukket opp elementer fra elektronisk musikk. Dette kan for
eksempel høres i noen av Ung Landsmøtes utgivelser. ”Verken
tekster eller musikk skal gjøre det unødig vanskelig, fremmedartet
eller motkulturelt for dagens mennesker å delta i tilbedelse”
(Skaar s. 13).
Som
oftest benytter man en band-besetning med trommer, bass, piano og
gitar. Selvfølgelig kan dette variere, og noen gang supplerer man
med stryke- eller blåseinstrumenter eller andre akustiske
instrumenter (Smith 2011 s. 24). Dynamikk og intensitet brukes for å
skape en oppbygging av musikken, gjerne mot refrengene eller et slags
klimaks mot slutten av sangene.
Tekstene
kjennetegnes selvfølgelig av et kristent innhold. I Ung
lovsang: en introduksjon (...)
(2008) skrev Kaufman at lovsangstekstene ofte er enkle og gjerne
gjentas mange ganger, men la også til at de nyeste lovsangene gjerne
har flere vers, refreng og "bro" - i likhet med mye av
popmusikken (s. 16). Tekstene har et hverdagslig språk som tar sikte
på å føles naturlig og direkte, og bruker kjente og dagligdagse
ord og uttrykk framfor pompøse uttrykksmåter (Smith s. 25).
Lovsangen
kjennetegnes også ved at den brukes til allsang i menigheter.
Melodiene og arrangementene skal være beregnet på at alle skal
kunne synge med, og dette har jo en påvirkning på musikkens
karakter. For eksempel er melodiene og harmoniene ofte enklere
oppbygd enn eldre menighetsmusikk som salmer. Ofte har man et
lovsangsteam med forsangere og band som "leder"
forsamlingen i sangen, og teksten vises som oftest på en storskjerm.
3.
Emnemessig omfang
Emnet for denne
oppgaven er norsk moderne lovsang. Utgivelsene som tas med må
hovedsaklig bestå av spor som kan plasseres i sjangeren som den er
beskrevet ovenfor - altså skal den musikalsk kunne plasseres innen
pop, pop-rock eller rock. Det er ikke alltid tydelige overganger og
lett å skille mellom lovsang og nærliggende sjangre som for
eksempel salmer og gospel, og det brukes elementer fra sjangre som
country, jazz, elektronisk musikk og folkemusikk. Det er heller ikke
alltid enkelt å bestemme om noe skal regnes som lovsang eller
pop/rock med kristne tekster. Dette har likevel måtte gjøres for å
lage den diskografien jeg ville komme fram til, og her er noen
kriterier jeg har brukt som veiledning i arbeidet.
- Musikken må være
egnet til å fylle lovsangens funksjon som allsang - melodisk,
rytmisk og arrangementsmessig skal den være forholdsvis enkel og
ukomplisert å synge med til.
- Musikken må
hovedsaklig holde seg innenfor pop, pop-rock og rock - både når det
gjelder sangens og akkompagnementets/instrumentenes uttrykk.
- Tekstene på
utgivelsen må hovedsaklig bestå av et tydelig kristent/bibelsk
innhold.
På
lovsangsutgivelser er det vanlig å ha en blanding av nyskrevne
lovsanger, moderne lovsanger skrevet av andre og eldre salmer og
kristne sanger i moderne versjoner. Emnemessig har det vært mest
utfordrende å skille mellom lovsangsutgivelser og salmeutgivelser,
og noen grensetilfeller har jeg tatt med. Et eksempel er bandet
Tidløs sitt album med samme navn, som består av salmer - men som
har et så moderne og populærmusikalsk uttrykk at jeg har valgt å
ta de med. Et annet grensetilfelle som jeg valgte å utelate er
bandet Salmeklangs plater, som jeg vurderte til å ligge for tett
inntil sjangre som folkemusikk og jazz, og med en solistisk utførelse
som jeg vurderte som for lite allsangsvennlig. Noen av Hilde Svelas
plater har et så rent country-uttrykk at de har blitt utelatt, mens
Jens Andreas Kleiven sjangermessig hører hjemme i soul og heller
ikke samsvarer med lovsangens allsang-funksjon.
Mitt mål har vært
at diskografien skal være fullstendig og få med alle alle
utgivelser innen mitt emnemessige og bibliografiske omfang. Siden
dette er en sjanger med mange uavhengige utgivelser som "ikke
gjør mye ut av seg" i medier og med markedsføring, og også
utgivelser som har en lokal målgruppe, kan jeg ikke garantere for
fullstendigheten. Jeg har ønsket å være streng innen
sjangertilhørigheten, men grensetilfeller hvor jeg har vært veldig
i tvil er som sagt tatt med.
4.
Bibliografisk omfang
4.1 Tidsmessig
omfang
Diskografien
inkluderer utgivelser fra og med år 2000 til og med år 2014. Jeg
satte 2000 som et utgangspunkt før jeg begynte selve arbeidet, og
det viste seg å være en avgrensning jeg kunne stå for. Som før
beskrevet var det på 2000-tallet sjangeren "eksploderte".
Rudi Myntevik, som er regnet som en av artistene som "sparket"
i gang norsk moderne lovsang kom med sin første plate i 2003. Før
dette var det meget begrenset med utgivelser, og før 2000 ble det
gitt ut ytterst få plater som passer inn i diskografiens emnemessige
omfang. Jeg har ønsket at dette skal være en diskografi over den
moderne og aktuelle lovsangen, og har hatt et mål om at den skal
kunne brukes i dagens lovsangsarbeid framfor at den skal vise en
historisk utvikling. Dette har også å gjøre med noen av sjangerens
særegenheter: "Skaar
forteller at den moderne lovsangen kjennetegnes ved at sangene har et
populærmusikalsk uttrykk, og tekstene er gjerne nyskrevne og
umiddelbart forståelige. Stor produksjon gjør at mange miljøer har
egne sanger, men med kort levetid, for de brukes så mye at sangene
må skiftes ut ofte." (Bjørke
2009)
Jeg
har valgt å ikke ta med utgivelser fra 2015, siden diskografien da
ikke ville blitt fullstendig for dette året.
4.2 Språklig
omfang
Jeg har ikke
foretatt noen språklige avgrensninger. Om en artist har utgitt en
plate med samme melodier på forskjellige språk og rettet mot
forskjellige land, har jeg tatt med alle disse.
4.3 Geografisk
omfang
Bandet/artisten som
står som ansvarlig for utgivelsen skal være norsk. Jeg har tatt med
utgivelser på utenlandske selskaper hvis bandet/artisten er norsk,
for eksempel Harald Høidahl - som har hatt sitt hovedvirke i
Sverige. Jeg har også tatt med utenlandske artister hvis de har sitt
hovedvirke i Norge, og gir ut plata på norsk selskap eller tydelig
har Norge som sin målgruppe. Her kan jeg nevne amerikanske Mary
Elizabeth som er bosatt i Norge. Utenlandske utgivelser hvor nordmenn
har andre roller enn band/artist er utelatt, for eksempel plata
Majestic av
amerikanske Kari Jobe hvor den norske gitaristen og produsenten Tore
Kulleseid deltar.
4.4 Formelt
omfang
Jeg har valgt å kun
ta med utgivelser som er tilgjengelig for digitalt kjøp eller
streaming på iTunes eller Spotify. Dette har først og fremst en ren
praktisk grunn: at jeg flyttet til Sverige rett etter at arbeidet med
bacheloroppgaven startet. Dermed har det vært vanskelig for meg å
få tak i utgivelser som ikke er tilgjengelig over internett. Jeg har
heller ikke hatt mulighet til å fjernlåne fra norske biblioteker -
men dette hadde uansett ikke vært særlig aktuelt i og med at de
fleste utgivelsene innen sjangeren finnes kun på Nasjonalbibliotek
og ikke er til utlån. Da måtte jeg ha brukt økonomiske ressurser
på å kjøpe fysiske eksemplarer, og det har jeg ikke hatt mulighet
til. Uten tilgang til å høre på utgivelsene har jeg heller ikke
mulighet til å vurdere den i forhold til kriteriene mine. Dessuten
har jeg ønsket at utgivelsene i diskografien skal være lett
tilgjengelig for brukere uansett hvor de befinner seg. Det skal sies
at dette ikke var en avgrensning med store konsekvenser i og med at
det mye mer lovsang i iTunes og Spotify enn i fysiske butikker og
nettbutikker hvor det selges cd-er. Nesten samtlige utgivelser jeg
fant finnes på iTunes eller Spotify.
Jeg valgte å bruke
iTunes og Spotify fordi disse er lett tilgjengelige og mye brukt. På
iTunes kan man høre på en forhåndsvisning av alle sanger, og
Spotify finnes i en gratis versjon slik at alle har mulighet til å
bruke den økonomisk sett.
Mot slutten bestemte
jeg meg likevel for å gjøre en utvidelse. Siden det gjaldt så få
utgivelser/artister, og noen av disse virket å være viktige
lovsangsutgivelser, valgte jeg å legge disse i et tillegg til slutt
for å gjøre framstillingen av lovsang mer fullstendig. Jeg har lagt
dem inn med artist, tittel og utgivelsesår.
Jeg har utelatt
samleutgivelser med mange forskjellige artister, som oftest består
dette av spor som finnes på enkeltartistenes utgivelser, og dermed
vurderte jeg det som lite viktig. Jeg har også utelatt samlinger av
en artist/band hvis alle sporene fins på artistenes andre utgivelser
i diskografien. Jeg har utelatt singler hvis de inneholder spor som
finnes på andre utgivelser.
5.
Ordning av utvalget
Jeg valgte å gi
diskografien to underinndelinger, som jeg har kalt "tradisjonelt
preg" og "moderne preg". I den første delen finner
man utgivelsene som ligger nærmest salmer, folkemusikk og country,
mens man i den andre delen finner de som ligger nærmest pop,
pop-rock og rock. Dette mener jeg kan være nyttig i bruk av
diskografien blant annet fordi menigheter ofte har forskjellige typer
møter med forskjellige målgrupper (ofte basert på alder) og
karakter på uttrykksformene.
Innen de enkelte
delene er innførslene ordna alfabetisk etter hovedordningsordet, og
innførsler med samme hovedordningsord er ordnet kronologisk.
Innførsler med samme hovedordningsord og samme utgivelsesår er
deretter ordnet alfabetisk etter tittel. Siden dette ikke er en
diskografi som har som mål å vise en historisk utvikling valgte jeg
alfabetisk ordning fremfor kronologisk ordning, og jeg mener at denne
ordningen er nyttigere og mer brukervennlig for denne diskografien.
5.1 Registre
Registrene henviser
til innførslenes løpenumre.
5.1.1
Ansvarsregister
Her finner man band,
artister, utøvere og andre ansvarshavende (for eksempel produsenter,
lovsangsledere).
For personer som
nevnes under forskjellige navn i diskografien eller som har vært
velkjent under forskjellige navn, har jeg lagt inn se-henvisninger
til det navnet som brukes i nåtid eller som personen er hovedsaklig
kjent under.
Jeg ville ta med
alle utøvere og andre ansvarshavende i registeret. Når
band/artister er hovedordningsord har jeg også ført dem inn i
registeret, selv om diskografien er sortert alfabetisk på
hovedordningord. I lovsang er det ikke uvanlig at en artist eller
utøver deltar i mange forskjellige konstellasjoner, og jeg synes det
er interessant å bli henvist til alle utgivelser en person har
deltatt på.
5.1.2
Tittelregister
Her finner man
album-/platetitler og alle enkeltspors titler. I tilfeller med
undertitler eller lignende har jeg delt opp tittelinformasjonen slik
at både hovedtittelen og undertittelen er søkbar i registeret. Jeg
har ikke gjort det om den videre tittelinformasjonen ikke er en
undertittel, men for eksempel består av informasjon om sporet, som
opplysninger om at sporet er en live- innspilling. I tilfeller med
parallelltitler med forskjellige språk, har jeg gjort begge søkbare
i registeret. Om undertittelen/tittelinformasjonen er registrert med
liten forbokstav i diskografien har jeg beholdt dette i registeret.
Jeg valgte å ta med
enkeltsporenes titler i registeret, fordi jeg tror det er informasjon
som er nyttig og spesiell aktuell i denne sjangeren. Dette fordi man
ofte plukker ut enkelte sanger man skal bruke eller at man leter
etter en enkelt sang man har sunget eller hørt og bare vet tittelen
på. Men også fordi det er vanlig å lage nye versjoner av gamle
sanger - og da kan det være interessant å finne alle disse.
Når det gjelder
like titler har jeg gjort det slik: Om kun titlene er like, men det
ikke dreier seg om samme sang, skiller jeg dem fra hverandre i
registeret med å føye til bandnavn eller artistens etternavn i
parentes. Om artisten er den samme har jeg føyd til utgivelsesår.
Hvis det er samme sang, fører jeg bare inn løpenumrene til de
forskjellige innførslene.
6.
Kildebruk
I diskografien er
det brukt en blanding av primær- og sekundærkilder. Primærkildene
jeg har hatt tilgang til er utgivelsene som de er presentert på
iTunes og Spotify. Her finner man opplysninger om band/artist,
tittel, sportitler, år og utgiver - med andre ord er det begrenset
med opplysninger der. Dessuten oppdaget jeg under arbeidet at
opplysningene om år og utgiver kan være feilaktige. For å få tak
i mer utfyllende informasjon og kontrollere opplysninger, har jeg
tatt i bruk mange forskjellige sekundærkilder.
I innførslene har
jeg et felt som heter "Link" hvor jeg har lagt inn URL til
primærkilden. Hvis utgivelsen finnes på iTunes lenker jeg til den,
hvis ikke lenker jeg til utgivelsen i Spotify. Dette har jeg gjort
mest med tanke på at jeg vil legge ut diskografien på en nettside,
og at jeg da synes det er brukervennlig å kunne henvise direkte med
en URL som brukerne kan kopiere inn i adressefeltet.
I innførslene har
jeg også et felt som heter "Kilde" hvor jeg viser til
sekundærkilden(e) jeg har brukt. Har jeg brukt nasjonaldiskografien
eller en bibliotekskatalog angir jeg navnet på disse, og har jeg
brukt andre kilder på internett oppgir jeg en URL.
6.1 Kilder
I Norsk nasjonaldiskografi - Nordisko - fant jeg innførsler
for en del av mine utgivelser, og de fleste innførslene i Nordisko
er veldig fyldige. Derfor har jeg foretrukket Nordisko som kilde når
den har vært aktuell. Nordisko har registrert lydplater utgitt fra
(hovedsaklig) 1990-2009. For utgivelser etter dette henviser de til å
søke i Bibsys Ask. Nå i 2015 har biblioteker (fag- og
forskningsbiblioteker) som før hadde Bibsys Ask som søkemotor for
katalogen gått over til Oria.
Jeg
har brukt Oria
for
å søke etter utgivelsene i fagbiblioteker. Om jeg har fått treff
på utgivelsene her så har de som oftest vært plassert i
Nasjonalbibliotekets
bevaringssamling. Disse postene er som regel fyldige. Jeg har også
brukt Nasjonalbibliotekets tjeneste Biblioteksøk,
hvor
man søker i katalogposter i de fleste både fag- og folkebiblioteker
i Norge. Jeg har søkt i Biblioteksøk for å kunne søke i alle
folkebiblioteker på en gang i stedet for å søke i de enkelte
bibliotekenes kataloger. Dette var nyttig, siden noen av utgivelsene
var registrert i mindre biblioteker med lokal tilknytning til
utgivelsen. Jeg har blant annet brukt opplysninger fra katalogene til
Stavanger
bibliotek,
Bergen
offentlige bibliotek
og Jærbiblioteka.
Retriever
Norge AS
tilbyr
søk i sitt arkiv over norske aviser og tidsskrifter - Atekst.
De
fleste kildene i arkivet er lagt inn fra rundt 2007-2010, og noen
tidligere. Jeg brukte arkivet til å oppdage utgivelser, og til å
finne supplerende opplysninger om utgivelser.
Itunes er en nettbutikk for kjøp av musikk i mp3-format. Den
har et fyldig utvalg, også for lite kjente eller uavhengige
utgivelser. Spotify er et program for streaming av musikk -
det vil si at man ved hjelp av internett kan lytte til musikken men
ikke lagre den/eie den. Spotify tilbyr også kjøp av musikk i
mp3-format. Innen diskografiens emne har den et omtrent tilsvarende
utvalg som Itunes.
Mudistore er
en nettbutikk med kristen litteratur, musikk og film. Det er
nettbutikken til distributøren og plateselskapet MUDI, som før var
kjent som Master Music. Jeg har også brukt noen andre nettbutikker,
som og Prokla-Media, som
også er en kristen nettbutikk, og
Platekompaniet. Her har jeg
ofte kunnet funnet noen opplysninger om utgivelser som ikke har vært
registrert i bibliotekkataloger.
Jeg
har gått gjennom noen kristne nettsteder/magasiner som iTro
og Sorthvit, da disse
skriver om eller anmelder en del utgivelser. Jeg
har også brukt artisters, menigheters eller festivalers egne
nettsteder for å finne opplysninger om utgivelsene deres.
7.
Dokumentbeskrivelse
Jeg har tatt utgangspunkt i Katalogiseringsregler: Anglo-american
cataloguing rules second edition (2007),
men har frigjort meg en del fra
reglene og jobbet meg fram til en mal for katalogiseringen for denne
diskografien. Valgene har jeg tatt ut fra tanker om brukervennlighet
og materialtypens og musikksjangerens særpreg.
7.1 Kilder for
opplysningene
Mine primærkilder - utgivelsene på iTunes og Spotify - vil i følge
Katalogiseringsregler regnes
som elektroniske ressurser. Elektroniske ressurser har ofte
komponenter fra andre materialtyper, og i mitt tilfelle er
dokumentene en blanding av elektroniske ressurser og lydopptak. For
lydopptak med lydplate som type lydopptak, er hovedkilden for
opplysninger etiketten som sitter på lydplata. Denne har ikke jeg
hatt tilgang til for noen av dokumentene. For elektroniske ressurser
er hovedkilden for opplysninger selve ressursen. Hovedkilden er
foreskreven kilde for feltene for tittel og angivelse av
ansvarshavende og utgave, mens resten av feltene har en hvilken som
helst kilde som foreskreven kilde. Siden mine primærkilder har så
begrenset med opplysninger har jeg valgt å ha en hvilken som helst
kilde som hovedkilde og foreskreven kilde for hele beskrivelsen. I
katalogisering bruker man skarpe klammer for å fortelle at en
opplysning kommer fra en annen kilde enn den foreskrevne, og siden
jeg ikke opererer med foreskrevne kilder har jeg kuttet ut bruk av
skarpe klammer (s. 154, 211-212). I de tilfellene utgivelsene har
vært beskrevet i Nordisko eller i Nasjonalbibliotekets katalog har
jeg først og fremst brukt disse opplysningene og supplert fra andre
kilder hvis de har hatt annen informasjon.
7.2
Katalogisering
Jeg tok utgangspunkt
i katalogiseringsstandarden AACR2 nivå 2 i ISBD-format:
Hovedtittel
[generell materialbetegnelse] = parallell tittel : annen
tittelinformasjon / første angivelse av ansvarshavende ; videre
angivelser av ansvarshavende. -Utgave / første angivelse av
ansvarshavende knyttet til utgaven. - Spesielle detaljer vedrørende
materiale (eller publikasjonstype). - Første utgivelsessted, etc. :
første forlag, etc., utgivelsesår, etc. - Omfang : andre fysiske
detaljer ; format. - (Seriens hovedtittel / angivelse av
ansvarshavende knyttet til serien, ISSN ; nummer innen serien.
Underserietittel, ISSN for underserien ; nummer innen underserien). -
Note(r). - Standardnummer
Dermed foretok jeg
nedskjæringer med tanke på materialtypen. Blant annet fjernet jeg
"generell materialbetegnelse", "andre fysiske
detaljer" og "format", siden jeg har avgrenset til én
materialtype og étt format. Dermed satt jeg igjen med dette:
Hovedtittel
= parallell tittel : annen tittelinformasjon / første angivelse av
ansvarshavende ; videre angivelser av ansvarshavende. - Første
utgivelsessted, etc. : første utgiver, etc., utgivelsesår, etc. -
Omfang. - Noter
Jeg
tok også bestemmelsen at hovedutøveren - altså bandet eller
artisten - alltid skulle regnes som ansvarshavende, uansett om de har
skrevet musikken eller ikke. Opplysninger om hvem som har skrevet
musikken settes i noter - selv om det er artisten/bandet som har
skrevet den. Dette var med tanke på brukervennlighet - i
populærmusikk leter folk oftere etter artisten enn komponisten, og
jeg ville også ha ryddige poster hvor man forteller brukerne tydelig
hvem som har gjort hva. At hovedutøverne i regnes som ansvarshavende
samsvarer jo også med Katalogiseringsregler som
sier at hvis en person eller korporasjon angitt i hovedkilden har
"bidratt med mer enn å fremføre, foredra eller tolke verket
(ofte tilfelle med "pop"-musikk, rock eller jazz) føres en
slik angivelse opp som ansvarsangivelse (s. 157).
Jeg
ville ha med alle ansvarsopplysninger jeg fant, fordi jeg mener det
er interessant for målgruppen min. Dermed har jeg tatt med
opplysninger jeg har funnet om utøvere, produsenter, dirigenter,
lovsangsledere, omslagskunstnere, hvem som har mikset og mastret
musikken, og så videre.
Jeg
har ikke tatt med opplysninger om komponister eller forfattere på
enkeltspor. Jeg vurderte dette, og det kunne selvfølgelig ha vært
interessante opplysninger. I lovsangsjangeren er det ofte veldig
mange forskjellige komponister og tekstforfattere på en plate. Dette
er blant annet fordi det er vanlig å lage nye versjoner av eldre
salmer eller sanger andre har skrevet - og ofte kan det være
forskjellige låtskrivere for hvert sport. For det første syntes jeg
at innførslene ville bli for kompliserte og uryddige om jeg skulle
føyd til ansvarlige på hvert spor. Jeg prioriterte å ha med
utfyllende informasjon om utøvere på utgivelsen og enkeltsporene.
Jeg vurderte å lage en egen oversikt eller register over
komponister/tekstforfatter sortert på sportittel, men innså at det
ikke ble mulig tidsmessig hvis jeg også skulle gjøre alle
sportitler og utøvere/ansvarshavende søkbare i registrene. Dermed
prioriterte jeg de to siste, fordi jeg tror dette vil være mer
interessant for flere, og også informasjon som vil være
vanskeligere å finne ut av på egenhånd. Mange av sangene som har
andre komponister/tekstforfatter enn bandet/artisten, finnes nemlig i
utbredte salme- og sangbøker som målgruppen for diskografien
sannsynligvis har tilgang til.
Når
det gjelder hovedordningsord for innførslene, har hovedregelen min
først og fremst vært at artisten eller bandet blir
hovedordningsord, og tittel hvis det ikke er angitt hovedartist/band.
Men her har jeg også gjort noen unntak. Hvis utgivelsen allment sett
relateres til eller er kjent under et annet begrep eller navn enn det
som i følge reglene skulle blitt ordningsord, har jeg med tanke på
enkel gjenfinning for brukerne vært "liberal" i valget av
hovedordningsord. For eksempel har jeg gitt alle utgivelser utgitt i
forbindelse med tv-serien Sanger fra bedehusland
hovedordningsordet
"Bedehusland". Hvis ikke hadde en av disse havnet på et
helt annet sted i diskografien, og det mener jeg går på bekostning
av brukervennligheten. Det samme gjelder utgivelser i forbindelse med
Skjærgårds Music & Mission Festival, Ung landsmøte og så
videre.
For
å gjøre postene oversiktlige og enkle å forstå tilføyde jeg noen
fortekster brukte tjukk skrift, understreking og linjeskift. Til
slutt endte jeg opp med denne katalogiseringsmalen:
[Løpenr.]
Hovedordningsord
Hovedtittel
= parallelltittel : annen tittelinformasjon / første angivelse av
band/artist ; videre angivelser av band/artist. - Utgivelsessted :
utgiver, utgivelsesår. - Omfang
Ansvarshavende:
Utøvere:
Spor:
Utgave
og historikk
Utgivelse,
distribusjon, etc
Innspillingssted(er)
eller andre opplysninger knyttet til innspillingen
Edisjonnummer/platenummer
hvis det er angitt
Link:
URL
Kilde: URL/Kildens
navn
Eksempler fra
diskografien:
[85]
Myntevik, Rudi
Verdens
håp / Rudi Myntevik. - Stavanger : Rudi Myntevik Music, 2008. - 59
min
Ansvarshavende:
Rudi
Myntevik, produsent ; alle tekster og melodier av Rudi Myntevik
Utøvere:
Rudi
Myntevik, sang, gitar ; Tor Kvammen, slagverk, koring ; Ådne Hovda,
elbass ; Leif Ivar Haaland, elgitar, klaver, koring ; Håkon Sagen,
elgitar, lap steelgitar ; Kristina Nygaard, Ingunn Sørli, fiolin ;
Sigrid Lien, bratsj ; Ellen Holmås, cello
Spor:
Hvem
har du alltid vært ; Hel ; Ingen ; Natt og dag ; Verdens håp ; Du
viste veien ; Stillhet ; Du gir håp ; Faller ; Eplene smak ; Klamrer
; Gud din skjønnhet ; Bak mine ord
Innspilt:
Bergen : Logen, live, 6. april 2008
Rudi
Myntevik Music: RM2008
Link:
https://itunes.apple.com/no/album/verdens-hap/id297024254?l=nb
Kilde:
Nordisko
[99]
Radiate
Radiate.
- Fagerstrand : MUDI, 2009. - 1 t, 12 min
Ansvarshavende:
Radiate ; Pinsekirken ungdom Bergen ; Bjørnar Algrøy, produsent
Utøvere:
Joel Berge, sang ; Bjørnar
Algrøy, slagverk ; Thomas Kilvær, Johannes Renså, elbass ; Lars
Endre Johannesen, Martin Hagen, Henrik Kilvær, elgitar, slagverk ;
Bjørn Gravås, gitar ; David Rossland, André Hagen, Maria Rachel
Heitmann, tangentinstrumenter
Spor:
Intro ; Radiate ; Never will you fade ; You deserve ; Tune of His
glory ; Så dyp en kjærlighet (Emilie
Rebecca Sture, sang); Ufortjent (Tone
Yvonne S. Hansen, sang) ; Største kjærlighet (Tone
Yvonne S. Hansen, Karoline Kilvær, sang) ; For us
(Benedicte
Camilla Vikebø, sang) ; You'll come (Tone
Yvonne S. Hansen, sang) ; None but Jesus (Benedicte
Camilla Vikebø, sang) ; With everything ; Takk at du
Innspilt:
Bergen: Pinsekirken Tabernaklet, 21. februar 2009
MUDI:
MUD 2117
Link:
https://itunes.apple.com/no/album/radiate/id320360105?l=nb
Kilde:
Nasjonalbiblioteket
